Det er en del av prosessen..

Det er helt stille i huset. Ikke en lyd.
Jeg er alene hjemme, og jeg nyter ensomheten til det ytterste. Det er deilig å bare være alene noen ganger, helt alene. Å bare kunne spille musikken jeg vil hvor høyt jeg vil, å sitte i sofan i stua uten at noen kommer å jager meg vekk fordi de skal se på et eller annet program.

Nå som jeg egentlig burde nyte det med skikkelig quality time med meg selv, snacks og en serie, må jeg heller sitte å jobbe med et prosjekt om mellomkrigstiden. Som skal leveres imorgen. Det er faktisk så ille at jeg nesten vurderer å skulke imorgen. Og jeg eier ikke samvittighet til å skulke! Jeg har nemlig ikke fått gjort særlig mye på prosjektet, og jeg akter ikke å få en dårlig karakter i det faget. Jeg skal framføre det imorgen med Liv i 20 minutter, og vi er alt annet enn forberedt.

Speaking of Liv, hadde hun her om dagen en presentasjon om sitt særemne som var om Kaizers. Etter litt søking her og der fant jeg en sang jeg alltid hører på radion på jobb, men som jeg alltid glemmer å søke når jeg  kommer hjem. Prosessen! Og jeg er helt hekta.

Jeg fikk også fire kataloger av Kilroy Travels  i dag, spennende! Kan ikke vente med å lese de tre neste, men jeg må dessverre vente til historieprosjektet er helt i boks.